Da vi møttes første gang var det vanskelig å se for seg at vi skulle komme hit. Jørgen dukket plutselig opp blant gausdøler på Kragerø konfirmantleir, uten fortann. Han ble ikke viet særlig oppmerksomhet før jeg plutselig fant ut at jeg skulle legge han til på Snapchat. Samtalen som startet da har forsåvidt aldri stoppet, med en nåværende streak på 3845 dager. Det er rart å tenke på alt vi har vært gjennom sammen. Tenårene med alt det førte med seg av utfordringer, lærerstudier med alt det innebar av praksissjokk, eksamensperioder og den evige kampen mot prokrastinering. Vi har vært gjennom små og store kriser, men har alltid kommet styrket ut av det.
Gjennom årene har vi blitt flinke til å sette pris på hverandres styrker og svakheter, og som dere vet er det en som stresser og en som er tålmodig. Heldigvis utfyller vi hverandre ganske bra – når den ene ser problemer, ser den andre løsninger. Da frieriet endelig var et faktum, var det ingen tvil. Et stort øyeblikk for begge to, med tårer og latter høyt oppe i fjellene i Italia. Det var både veldig romantisk og veldig oss på samme tid.
Nå gleder vi oss til å feire kjærligheten med alle favorittmenneskene våre – og til å fortsette eventyret sammen som ektefeller.
